Slutt ved Norway Foods – leve Skånevik!
Etter 93 år med drift ved
sardinfabrikken i Skånevik vert dørene stengt i dag 30. mars 2001.
Avviklinga av sardinproduksjonen i Skånevik er eit resultat av
Rieber & Søn sitt krav om mest mogeleg forteneste.
63 personar mister jobben og kommunens sin største arbeidsplass
vert lagt ned med dei mange negative verknadane for lokalsamfunnet som
dette fører med seg. Dette
skjer samstundes som alle rapportar og prognosar peiker på at produksjon
av sjømat er svært viktig for landet i dag og i framtida.
Brisling er eit helsekostprodukt som vert fanga i
vestlandsfjordane, men Norway Foods vil truleg helst produsera dette i
Polen. For Skånevik blei det ei negativ røynsle å vera ein del av eit
internasjonalt konsern. Svært
mykje kan produserast i utlandet til ein billigare penge, med det er berre
eigarane av bedrifta som tener på det.
Ikkje våre lokalsamfunn som har vore med på å bygd opp
verksemder som Norway Foods. Arbeidarane ved fabrikken, skåneviksamfunnet,
sentrale og lokale politikarar og andre har engasjert seg sterkt i kampen
for å bevara fabrikken. Mange
konkrete forslag om korleis ein kan betra produksjonen, marknadsføringa
og salet har komme på bordet, men leiinga i Norway Foods ville ikkje ein
gong prøva noko av dette. Dette har mange venner av skåneviksamfunnet
svært vanskeleg for å svelgja – at eigaren ikkje hadde tid til
å prøva noko nytt for å berga fabrikken i bygda vår.
– Dette var mitt siste ord om nedlegginga av Norway
Foodsfabrikken i Skånevik. Skånevik er ei bygd med mange mogelegheiter. – Vi har mange veldrivne verksemder med gode arbeidsplassar, ein god del service- og handelsbedrifter, eit flott hotell, eit aktivt kultur – og kristenliv og ein strålande natur med høve til mange aktivitetar. I tillegg har vi eit bra offentleg tilbod med omsorgssenter, helsestasjon, ein flott kyrkje, godt utstyrt og delvis ny skule, idrettshall med miniatyrskytebane og stadion med grus – og grasbane og eit godt barnehagetilbod. Det er mange gode grunnar til å bu i Skånevik. Her er nokre tankar som eg har gjort meg om Sunnhordlands Perle. Skånevik er kjent for å vera ein av dei finaste små
tettstadane på vestlandet: Hovudgata
i sentrum er svært vakker med ein vellukka kombinasjon av gamle og nye
hus. Naturen er ein fin
kombinasjon av fjord og fjell, der ein har rike høve til båtturar, fiske
og fjellturar. Få bygder i
landet kan visa til så mange vakre prospektkort som Skånevik.
Mange turistar kjem her kvart år frå fjern og nær.
Skånevik Fjordhotel, andre overnattingsstader og butikkane kan
skriva under på det. Turismen
er viktig for Skånevik og Etne kommune og det betyr mykje at alle som bur
her held fram med å visa at dei som kjem på besøk er velkomne.
Vi bør utvikla turismen, satsa meir på marknadsføring og betra
tenestetilbodet for dei som er gjester i bygda.
Turistinformasjon med tilsette som snakkar flytande engelsk og
tysk, fine brosjyrar, informasjon på Internett og språkkurs for dei som
kjem i kontakt med turistane bør vera prioriterte område i denne
samanhengen. Det er også
viktig å leggja forholda betre til rette for båtturistar og dei som vil
gå på merka stiar i fjellet eller andre stader.
Overnattingsstadene bør samarbeida med Skånevik Idrettshall og Skånevik
Idrettslag for utlån av hallen
og stadion til tennis, badminton, fotball og anna rekreasjon. Galleri Jespersen, Amland sin eksotiske hage og Norsk
Motormuseum må marknadsførast i større grad. Kulturen står sterkt i Skånevik.
Dei fleste i bygda er nært knytta til dei mange laga og
organisasjonane ein finn her. På
mange måtar opplever ein at kulturaktivitetane er limet som bind oss
saman i eit trygt og godt bygdesamfunn.
Oppveksten blir meir meiningsfull på slike stader.
Vi tar vare på og lærer av kvarandre, føler sosial tilknyting og
opplever ting saman. Aktivitetane er til dømes innan idrett/trim, musikk,
kristenliv, ungdomsarbeid eller speidaren og alle kan delta utifrå eigne
føresetnader. Dei som har
talent og vil satsa mykje får eit godt grunnlag i Skånevik.
Elitedivisjonsspelarane i fotball Ellinor Grønfur, Dag Petter
Christophersen og Thormod Ness fikk grunnopplæringa i Skånevik
Idrettslag. Det same fikk eit
av dei største skitalenta i landet: Chris Jespersen.
Musikaren Helene Halleland kjem frå bygda vår.
Biletkunstnaren Knut Jespersen bur og lagar sine kunstverk her.
Eg veit at verksemdene i bygda ser på eit rikt kulturliv som ein
av føresetnadene for å få tak i fagfolk utanfrå. Skåneviksamfunnet bør utvikla kulturlivet enno
meir. Skånevik Bluesfestival
har etter berre 4 år begynt å bli ganske kjent og arrangementet har
truleg eit stort utviklingspotensial.
Skånevik Idrettshall rommar handballbane med 4 garderobar,
klatrevegg, vektrom, miniatyrskytebane og kafeteria med stort kjøkken.
Rett ved sidan av ligg Skånevik stadion med gras - og grusbane.
Lag og organisasjonar har her høve til, gjerne i samarbeid med næringslivet,
å arrangera kurs, konsertar,
festivalar, turneringar og treningsleirar.
Sjølv om dette til ein viss grad blir gjort i dag bør ein utvikla
idear og auka omfanget monaleg. Næringslivet er med sine arbeidsplassar og si tenesteyting grunnpilarane i samfunnet vårt. Bedriftene i Skånevik er prega av dyktige fagfolk og framsynte leiarar som stort sett forstår kor viktig det er å nytta informasjons- og kommunikasjonsteknologi som hjelpemiddel i produksjonen, i kommunikasjonen med kundar og andre bedrifter, i marknadsføringa og i salsprosessen. Dei veit at det i den harde konkurransen innan næringslivet ikkje nyttar å bruka «verkty frå i går». På same måte som mange verksemder i Ølen bør også bedriftene i vår kommune danna eit selskap som skal fremja bruken av IKT i lokalsamfunnet. Stiftinga E 134 har som mål å auka kompetansen i IKT og gi grunnlag for vekst i lokalmiljøet. Namnet inviterer til samarbeid med nabokommunane – ein hanske som Etne kommune og Skånevik snarast må plukka opp. Det må
arbeidast hardare for at fleire unge blir buande i Skånevik.
I dag tar vel 90% av dei som går ut av ungdomsskulen eit fagbrev
eller høgskule–/universitetsutdanning.
Mange bygder, mellom dei Skånevik, har altfor få arbeidsplassar
til desse ungdommane. Særleg dei med høgare utdanning har få jobbar å
velja mellom. Dei
eksisterande verksemdene må saman med kommunen leggja tilhøva til rette
for at dei unge slår seg ned og etablerer seg i bygda. Alle som ønskjer å starta si eiga bedrift må takast imot,
hjelpast og inspirerast på beste måte.
Nesten alle verksemder har starta i det små og det er småbedriftene
som er grunnstammen i næringslivet i landet vårt.
Ein kan ikkje vedta at ei verksemd skal gå godt – det er hardt
arbeid og god innsikt i korleis ein bedrift skal drivast som fører til
suksess. Det er også viktig
med lokal kapital og engasjement når ein skal etablera ei verksemd.
Uttrykk for lita tru nye prosjekt og misunning når det går bra, er berre
øydeleggjande for eit lite bygdesamfunn.
Skånevik og Etne kommune bør også utnytta dei mogelegheitene som
Statsråd Grete Knudsen skisserer i sitt svar til John Dale då han tok
opp nedlegginga av fabrikken i Skånevik i spørjetimen i Stortinget den
6. oktober i fjor. Nærings- og handelsministeren uttaler m.a. at kommunen bør
søkja om omstillingsmidlar i samarbeid med Stord og Fitjar. Dei svake signala om at kommunen bør vurdera om ein
har råd til å bruka Skånevik Idrettshall og om ein skal leggja ned
u-trinnet ved Skånevik skule, trur eg ein kan ta heilt med ro.
Eg er ganske sikker på at dei øvste administrative leiarane i
Etne kommune og alle politikarar etter kvart har forstått at det vil bli
altfor dyrt for kommunen å gjera alvor av dette.
Eit enkelt reknestykke vil visa at det vil bli dyrare for kommunen
å bruka den gamle gymnastikksalen ved skulen i staden for idrettshallen
og at det vil vera altfor dyrt og ressursøydane å leggja ned den flotte
ungdomstrinnavdelinga ved skulen vår.
Skånevik skule skal ha ungdomstrinn og bruka idrettshallen til
kroppsøvingsundervisning også i framtida. Alf Ove Nilsen |