For egen regning
Av Kristian Magnus Vikse

Kanskje har jeg spist min siste sardin, kanskje ikke.  Vi får se.  King Oscar var nå engang King Oscar.  Men heldigvis er det andre salater enn Riebers Denja og andre sjokolader enn Riebers Minde. 

Nam – nam!

  Det er lite jeg kan gjøre for Skånevik nå.  Men vi får prøve å overleve, vi sardinelskere.  Helsemessig sett har vi jo tran.  Men rent personlig synes jeg sardiner smaker mye bedre.

 En gang for lenge siden fikk jeg tak i en høy stabel blanke sardinesker fra fabrikken i Ølen før den ble nedlagt.  Eskene var uten etikett, men jeg visste hva som var inni, og det var aukei nok for meg.  Jeg kunne fråtse i sardiner, og da gikk en eske per grovsjeva, og så ble skalken dyppet i oljå som var igjen.  Den herlige olivenoljå som jeg var nesten alene i min familie å like.

 I gamle dager var det jo en bråte preservingfabrikker på våre kanter.  Western Preseserving og Norwegian Preserving og andre fine navn.  Alt er borte.  Så det er et under at vi har kunnet få tak i gammeldagse sardiner til denne dag.  Den gang samlet vi på etiketter, og de skulle være ubrukte.  Kanskje ligger det en haug på loftet i ”stikkebølgene”.  Og kanskje finnes det ennå noen igjen av de tynne stålstengene som vi brukte å lage de livsfarlige buene av.  På slike stålstenger ble brislingen hengt opp til røyking får de ble lagt i eskene.

  Unntatt i Skånevik blir visst alle sardinene nå lagt rå i boksen og tilført kunstig røykesmak og kokt etterpå.  Slikt blir det ikke gode sardiner av.  Det er så mangt som er blitt mer effektivt.  Før kunne du få brislingsardiner i to lag i boksen.  De var de beste.  Nå er de blitt for store, men de har tross alt vært godt spiselige hvis de kom fra Skånevik.

  En gang i ungdommen var jeg krank og måtte fete meg opp.  Da komponerte jeg følgedne helsemåltid:  Først et glass fløtemelk.  Deretter som hovedrett to grove skjever med en boks sardiner i olje på.  Til dette et godt glass bokkøl hvori var utrørt en rå eggeplomme.  Til dessert et drygt stykke fløtekake.  Tro meg, jeg la plenty nok på meg.

  En eske sardiner koster 12-13 kroner nå, på tilbud.  Omtrent like mye som en Minde sjokolade fra Rieber.  Så hvorfor eter vi ikke heller sardiner som lørdagssnop?  Sardinboksene jeg fikk fra Ølen kostet meg en krone boksen.  Hvor mye kan jeg få restlageret fra Skånevik for, og hvor lenge holder de seg?  Men det må være sardiner i olje.  Selvsagt går det an å spise sardiner i tomat, de smaker slett ikke så ille.  Men det er nå en gang en omvei til delikatessene å måtte grave dem fram fra tomatsosen.  For ekte sardinelskere må det være olivenolje, mener nå jeg.

  På KFUM-leiren fikk vi sardiner på skjevene.  To sardiner pr. skjeva gnidd ut over margarinen.  Det blir bare en svak gjenklang av ei sardinskjeva.  For ei sardinskjeva skal være dyppet i olje og det skal være en halv boks på den, helst en hel.

  Å, den som hadde en stabel King Oscar i matboden!  Da kunne de hatt flatbiffen for meg!

Lagt ut på Skånevik nett med løyve av Kristian Magnus Vikse