Kunstutstillinga Sildafabrikken presenterer

  I år er tema for kunstutstillinga stadsbestemt kunst. I over hundre år har Sildafabrikken i Skånevik vore hjørnesteinverksemda i bygda, men den 30. april 2001 var det slutt og dørane vart stengde for vidare sardinproduksjon. Sjølve fabrikkbygget vart sett opp i 1908 og det gjer bygget i år til 100 års-jubilant. Ved å ta i bruk fabrikken som utstillingslokale gjev me ny kraft til dei elles så tomme romma. Lokala i seg sjølv er ei eiga reise i historia og gir spor av tidlegare tider, då fabrikken var eit sentrum for bygda og menneska der. No står det tomt tilbake. 

Under utstillinga i år vil eg heidra arbeidarane ved fabrikken.  Fabrikken som var hjørnesteinsverksemda til bygda Skånevik. Dette skal gjerast ved å fylla romma med arbeidarane sine namn, uavhengig av tidslengde dei jobba eller arbeidsoppgåver som dei hadde. Vi jobbar med å få  oversikt over namna ved hjelp av tidlegare tilsette. Namna vil få ei sett tid i fleire lysbildeseriar som vil bli vist på skjermar rundt om i utstillingslokala. Målet er at namna som tilhøyrer ein fabrikkarbeidar enno ein gong skal få fylla romma og enno ein gong bli ein del av historia til lokala. 

Velkomen til opning onsdag 2. juli kl. 19.00 og alle dagane under festivalen den 3. - 5. juli 2008!

Elisabet N. Emmerhoff

Ane Sagatun:

1år master Kunsthøgskulen i Bergen

I am doing investigation with places.

I am dislocating space. 

I am relocating space.

I am indicating a possible event. I make new rules in my search for what I want art to be. I am altering my body in different ways and in different places with starting point in the gymnastic culture, which was a part of my childhood. I use writing and photography to document the happenings, the internal and external transformation. The communication through choreography is something I explore with my audience.  Making happenings, including people in my work and see how they interact. How aware are you of where you are? What senses doe you use to make up your logic? What is arranged and what is random? What is beyond the Line?

Cato Løland:

1år master kunsthøgskulen i Bergen

Eg jobbar for tida med teikning. Eg er ingen konseptualist, så arbeida mine kjem hovudsaklig fram ved rein intuisjon. Inspirasjonen til mine arbeid hentar eg frå natur, arkitektur, design, musikk og arbeida er som ein symbiose av alle disse elementa. Teikningane kan sjåst på som konstrukjsonar utan noko spesifikk eller hensiktsmesig funksjon. Dei bare eksisterar på grunn av min fasinasjon for å skape og å konstruere. Tid, repetisjon, linjer, flater og kvaliteten på sjølve teikneverktøyet har stor innflytelse i korleis utrykket til slutt kjem fram.

Anna Christina Lorenzen:

Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

Jeg jobber med den menneskelige kroppen som utgangspunkt. Jeg tar utgansgpunkt i min kropp.

Jeg er opptatt av tilstedeværelse og kontakt. I verden og med verden.

Jeg prøver som regel å etablere en også fysisk relasjon til arbeidene mine. Jeg pendler mellom å være subjekt og objekt. Dette øker min bevissthet rundt dem og meg selv. Det er denne bevisstheten som muligens fører til uante oppdagelser og opplevelser. Som forandrer verden slik jeg trodde jeg kjente den.

Jeg jobber hovedsakelig med tegning som medium, men også med video.

Jeg er opptatt av både tegningens og videons umiddelbare karakter. Spor av levd liv og tid. Eksistensbevis. Samtidig som jeg helt bevisst benytter meg av kjente estetiske sjangre og representasjonsformer som distanserer uttrykkene fra å ha et direkte preg.

Gry Bruseth Traaen:

2006 BA Photography, London College of Fashion, UK    

Bor og jobber som fotograf i Oslo. Jeg dokumenter livet rundt meg, stedet og menneskene sine historie. Ser på  hvordan kunnskap, farger og følelser vi har får bildene til å forandre seg over tid. Hvordan jeg opplevde Oslo da og nå. For tiden har jeg jobbet mye med kalde farger og

 ensomhet, og tenkt mye på ordet lykke. På utstillingen vil jeg gjerne jobbe litt separert fra andre. Enten i et lite rom eller i et mørkt hjørne, hvor jeg vil spørre publikume om dette: er du lykkelig?

Hans Kim:

2006 BA Photography, London College of comunication, UK   
My illustration will be done by my hands "but with your SKAANEVIK." then i will donate my illustration in your village if it is possible.

Firstly, i will draw onto 3D object what i can feel thru asian-far-eastern eyes in norway. so i let you know about my staying in norway longer than 7 days before exhibition opening.

All i want to do is looking around beautiful SKAANEVIK village and feel something special from there. then i am going to prepare my artwork in your place, directly representing onto the object what i have from your hometown.

Actually its title could be called "all about SKAANEVIK."

Jens Janson:

2007 BA Photography, London College of comunication, UK 

I am a graphic designer/illustrator, but I also work with experimental moving image and film making. The piece I would like to put forward for the exhibition is a short film I made last year. It is a film about transformations and connections between ignored things and spaces. I spent a couple of days in a small, strange, wasteland space in east london where I connected all the pieces of rubbish in the place to a pole with colorful string, documenting each step with my camera. The result is a 4 minute film showing the strange feeling I had of the place and hopefully it can also spark some more poetic thoughts about some of the seemingly hollow spaces that exists around us. Some inspiration of this film came from artists such as Sarah Sze and Antonia Low.

Kari Bengtson:

Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

Arbeidstittel: FRA FABRIKKEN/STAIN.

Til utstillingen i Sildefabrikken sommeren 2008 planlegger jeg å jobbe med flekker. Ved å bruke forskjellige materialer jeg finner i og rundt fabrikken til å sette flekker på papir, ønsker jeg å kommentere verdien av sporene steder og mennesker setter på livene våre. Flekkene vil bli presentert sammen med en kort tekst eller tittel som beskriver hva slags materiale den stammer fra. Ved å sette fokus på det som tilsynelatende ikke er ekstraordinært eller vakkert, håper jeg også å vekke publikums nysgjerrighet til sine omgivelsene. Arbeidet vil relatere både til naturen og bygningen, i tillegg til menneskene som ferdes der og i området rundt.

Malene Bjørge:

2006 BA Fashion Photography, London College of Fashion, UK   

Eg arbeider med barndomsminner. Eit av romma I fabrikken vil bli laga om til eit rom av barndomsminne. Det vil bli fylt av fotografi som har fokus på frykt og redsler barna har. Å vera vaksen er vanskeleg, og det er lett å tenkja seg at barndom er ein drøymeverden. Det er lett å gløyma. I fotografia mine tar eg utgangspunkt i dei litt vonde minnene frå barndommen. Korleis var det å bli lagt om kvelden når lyset vart slokt og mor eller far gjekk sin veg. I eit barnesinn kunne dei berre forsvinne i lause lufta! Barndomsminner er vage og ikkje alltid til å stola på, dei kan ofte minne om draumar. At senga di plutseleg står ute eller du tar med lampen på leiting innover i skogen er ikkje uvanleg.

                                                                      Reidun Vinningland:

Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

I mange av mine tidligere arbeider har jeg jobbet med å fremheve det som var og har jobbet med å vise hvordan tiden forandrer alt. Jeg har i mitt masterprosjekt som jeg nettopp har avsluttet jobbet jeg med tid som et tema. Jeg jobbet med å prøve å visualisere tiden og lage arbeider som tok lang tid å fullføre. Jobbet langsomt for å være anti effektiv. Og gikk etterhvert over til å arragere arbeider som gjorde seg selv. Dette var falming på papir. Motiver som ble fremkalt på papir gjennom å legge en transparent med motiv oppå et tegnepapir, og la lyset få komme til og gulne papiret. Jeg tenkte mye på hvordan folk bruker sin tid og den prestisjen det ligger i å være effektiv og travel. Og møtte min egen frykt for tid som ikke er fylt med noe. Den tiden du bare er og kan kjenne på at du eksisterer. Derfor ville jeg prøve å utsette meg selv for denne ventingen på at mitt arbeid gjorde seg selv. I mitt arbeid til Skånevik 2008 vil jeg jobbe med et prosjekt som tar utgangspungt i allt arbeidet som er gjordt gjennom alle årene sildafabrikken var i bruk.

Jeg vil lete etter spor av aktiviteten som har vert der og fremheve dem. Tankene går til alle de flittige hender som dag ut og dag inn har jobbet ved fabrikken. Og jeg vil prøve å fremheve det tomrommet som kom etter at fabrikken ble lagt ned. All denne effektiviteten som arbeiderene strebet etter. Og så stille det må ha blitt etterpå.

Sam Iravanian:

Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

Genom mitt konstnärskap pröver jag att se bakom mig själv och kulturen jag lever i. Många gånger ser jag något som inte finnes där och lika många gånger missar jag något som jag borde ha sett. Jag ser alltid efter ting som inte är det dem ser ut att vara, en evig letande efter kulturella tveksamheter. Frågan är om det ligger i kulturens natur att vara opresis och full av lögner, eller människans inkapabilitet till att uppleva sin egen omgivelse på ett korrekt och meningsfult sätt. Fundamentet där jag står på är friktionen/dualismen, och energin man kan utvinna från den. Den aspekten av friktionen som har varit mest tongivande hittils i mina arbeten har varit dysfunktionalitet och ’The Crisis as the Muse’, där dysfunktionen är en framprovocerad metamorfos hos ett eller en serie av objekt ochThe Crisis den artistiska nollpunkten, bortom dig själv. Genom att nollställa mig själv och förändra min omgivelse pröver jag komma innanför byxorna på verkligheten, frågan är bara om det är realitiskt att tro att man kan smyga under skinnet på livet eller om man ska ge upp och ta det som det är.

Sarah Roesink:

MA Central St. Martins, Photography spring 2008

‘Week 44’

This work examines the cross over between imagination and reality, the meeting point of two worlds that merge into one: a world of everydayness.

A series of images is accompanied by diary extracts, describing the transition of the imagined space into everyday surrounding.

As the journey moves on, we look at a breakfast table, which becomes the background for a series of portraits of the same person, taken over the turn of one week.

During my one-week stay in Skånevik during autumn of last year, I was able to see a completely different place than the one known to me from the two previous visits during the period of the Blues Festival.

With this work I want to highlight the small treasures, often not acknowledged in our daily routine.

Spyros Zevelakis:

MA Central St. Martins, Grafic design 

For some, being in a foreign land can be an uncomfortable experience. 

A contemporary poet (Dinos Christianopoulos) says that people are 

divided into two kinds, trees and birds. Obviously, the trees don't 

like to travel as much as the birds do. The birds on the other hand,  find familiarity in different places and they travel from season to 

season. In this work, I draw a parallel line between two beautiful 

countries, Norway and Greece. My focus is on the landscape that I can  have an easy response to. It is a site specific work that experiments  with the convention of the map, geography's principal notation system.  So what would happen if we swap norwegian towns to greek ones and the  opposite? Primarily, I see it as an expression of familiarity. Then,  it may be possible that the two countries share more things in common than the intense meeting of the mountain with the sea.

Toril Redalen og Kjersti Lunde:

Redalen: Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2007

Lunde: Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

Arbeidstittel: HAVETS SØLV/TIDAS TANN

Under utstillinga I Sildafabrikken har me tenkt å ha eit samarbeidsprosjekt, kor me tenker å ta tak prosess/produksjonen og verdiskapning som har pågått i desse fabrikklokala.

Inspirasjon til vidare utvikling av prosjekt vil vera prosessen frå fisken i havet, stim/ mengde til den kjem inn i fabrikken og vert skapt i ny form. Samstundes vil det også vera aktuelt å trekke inn det evigvarande i fabrikkproduksjonen, men som ein gong slutta. Produkta produsert med fabrikken er konserverte og kom i ulike utgåver. No er den sist av fabrikken som produserere King Oscar sardiner lagt ned.

Planlagt er endt arbeidet ein installasjon. Dette i form av et samlebånd som går i frå vatnet og inn i fabrikken.Vi har foreløbig valt å fokusera på å la sølvfargen representera silda sjølv. På samlebåndet vil det vera sølvskjeier. I generasjonar har folk samla på sølv. Sølv var eit symbol på velstand, noko verdifult. Slik er det ikkje i vår generasjon. Ikkje fullt så stas med alle desse teskeiene. Vi vil utvikle tankane kring verdi før og no, og vise at maskineriet i dette vesle sildesamfunnet  representere noko langt meir enn ei hermetisert verd. Vidare stikkord for installasjon vil vera foredling, rytme, maskineri, mengde og repetisjon. Installasjonen vil altså innehalde element som objekt og lyd.  

Vilde Salhus Røed:

Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

Er interessert i hvordan vi oppfatter og definerer verden; hvordan mennesker forholder seg til hverandre, til ting, fenomener og til det vi ikke vet noe om. Hun blander gjerne de personlige historiene med våre kollektive historier, for å skape nye narrativer og nye perspektiver. Erfaringer og annen kunnskap er ofte fragmentarisk sammensatt, hvor nettopp det personlige og marginale blandes sammen med det kollektive og altomfattende. Grensene for hva som er mitt og ditt, riktig og galt, viskes ut. Dette utforsker Vilde gjennom tegning, fotografi, tekst, lyd og objekt, og kommenterer gjerne historie, didaktikk og systematisering. Hun er ellers opptatt av kvasi-vitenskap, konstellasjoner og påstander, og forskjellen mellom virkelighet og uvirkelighet.
 

Elisabeth N. Emmerhoff:

Master i kunst ved Kunsthøgskulen i Bergen våren 2008

I år fyller brislingfabrikken i Skånevik, eller sildo som den blir kalla, 100 år.  Lokala vart bygd i 1908 og dei har hatt diverse eigarar, m.a. Christian Bjelland og Rieber & Søn,.  Fabrikken har gjennom åra vore hjørnesteinsfabrikken til bygda heilt fram dørene blei stengde i 2001 og 10% av bygda sin befolkning mista sin arbeidsplass. No er fabrikken i private hender og står tom heila året utanom gruppeutstillinga som blir arrangert under Skånevik Bluesfestival. Då vert lokala  fylte med kunst.

Kontrasten frå dei stille, tomme romma er stor samanlikna med tida då brisling blei lagt i boks av flittige kvinnehender som jobba på akkord. Sjølv om ein del menn også jobba med brislingproduksjonen, var fleirtalet av arbeidarene var kvinner. Dette var kvinner utan mykje teoretisk utdanning som representerer ein generasjon som er på veg ut av arbeidslivet i Noreg:  Fabrikkarbeidaren.

Under utstillinga i år vil eg heidra arbeidarane ved fabrikken.  Fabrikken som var hjørnesteinsverksemda til bygda Skånevik. Dette skal gjerast ved å fylla romma med arbeidarane sine namn, uavhengig av tidslengde dei jobba eller arbeidsoppgåver.  Er nå i ein prosess kor eg får oversikt over namna ved hjelp av tidlegare tilsette. Namn vil få ei satt tid i fleire lysbildeseriar som vil bli vist på skjermar rundt om i utstillingslokala. Målet er at namna som tilhøyrer ein fabrikkarbeidar enno ein gong skal få fylla romma og enno ein gong bli ein del av historia til lokala. 

Rama Lee:

2003 BA Fine Art, Art College,Hong-ik University, Seoul, Korea  

2006 BA Fashion Photography, London College of Fashion, UK    

I know a bit of history of the sardine factory in skaanevik, Norway where annually have an exhibition since 2005. It was the place my dear friend's mom worked and she has a record of the best worker of the factory.

Hence, the place is special for my friend and her family and the people in Skaanevik as many of them worked at the factory as well.

According to the theme given, the Fabriken, I have decided to show my father's factory. To describe my childhood briefly, my father isn't in the picture. My father was dedicated his life to work and his company rather than to his family. It wasn't purely obsession of his work. He has been doing it for his family and himself, but It was difficult to understand him when I was young. As I grow old and have become to see more things, I could be able to understand more of him. I could reach the thought if I would like to understand my father, I need to understand my father's work and his company. Because I feel that's basically his life.

The factory is his child and a place he has spent most of his time in his life. It is not too modern but it is great of its development. It is like my father and I am very proud of him